Tass Kvam
5350 Ebbesvik
eller min tjeners e-mail:
vigdis.kvam@fil.uib.no
"Tasseliten"



Her er en hilsen fra meg som liten eller kanskje jeg heller skulle si, som hvalp eller som ung. Jeg tilhører jo en hundetype som aldri blir særlig stor uansett alder.

et bilde av Tass Når min nåværende tjener overtok meg var jeg, som dere ser, ikke store saken. Det var ikke så helt enkelt å venne seg til et nytt hjem uten hverken mor eller søsken. Jeg bodde nemlig sammen med mor, en bror og to søstre frem til jeg var sånn ca.10 uker gammel. Kanskje synes du at 10 uker ikke er særlig lenge, men da skal du vite at selv om det ikke er særlig lenge for dere mennesker, så er det nesten som en evighet for oss hunder. Men jeg skal ikke svartmale overgangen heller for det var nå litt godt også da. Komme bort fra alt dette maset som disse søsknene mine stelte i stand. For ikke å snakke om det at jeg kom til en tjener som hadde mye mer tid til å gi meg og bare meg oppmerksomhet. Jeg har nemlig stor sans for å bli litt bortskjemt sånn av og til. Ja faktisk så liker jeg at menneskene og særlig tjeneren min skjemmer meg bort både titt og ofte.

et annet bilde av Tass Som dere ser av bildene er jeg en liten sommerhund. Jeg kom til denne verden den 14. juni 1988, så hvis ikke hjertet mitt skulle svikte med det første, så blir jeg hele 11 år til sommeren. Nå er jeg egntlig glad for at jeg ikke forble så liten som du ser meg her på disse bildene. Det ble litt slitsomt fordi det var så skrekkelig mye jeg ikke kunne gjøre. For eksempel så var jo alle godstolene til tjeneren min alt for høye til at jeg klarte å hoppe opp i dem. Tjeneren min var forøvrig svært hjelpsom når det gjaldt å løfte meg opp. Men du kan vel nesten tenke deg til hvilket problem som da meldte seg. Nettopp, hvordan komme ned. Den avgrunnen som åpnet seg mellom stolkanten og gulvet var nok til å få den mest modige hund (og modig har jeg alltid vært - ihvertfall slik jeg ser meg selv) til å skjelve. Vel, som oftest var tjeneren min der for å hjelpe meg også den veien. Men jeg følte meg ikke særlig vel de gangene jeg våknet fra en deilig hvalpesøvn og fant meg selv alene i et rom, plassert i en høyde over gulvet som på flekken gjorde godstol til skrekkavsats.
På bildene under ser dere meg i ymse posisjoner innendørs. Jeg var nok en heller rastløs sjel i barndommen. Det vil si de timene jeg var våken. For vi hender sover visst stort sett svært mange av døgnets timer om anledningen skulle by seg. Især blir det mye søvn mens vi er hvalper.



nok et bilde av Tass nok et bilde av Tass nok et bilde av Tass
Ja, ja tiden som veldig liten gikk nå fort også. Jeg tenkte forøvrig at den lille rastløse hunden må få være med på denne siden også. Den ligner jo mest av alt på meg, slik jeg var i barndommen og ikke slik jeg har utviklet meg i mitt voksne liv. Tempoet må vel kunne sies å ha blitt stadig roligere med årene.





Men nå tror jeg at jeg gir meg for denne gangen, men følg med - det dukker nok opp flere historier fra mitt lille hundeliv. Neste gang blir det gjerne noen linjer om ungdomstiden.


Index for min tjeners hjemmesider (som selvsagt omfatter min side også)
Første siden om mitt hundeliv